Prestens hjørne

 jih1677

Påsken - brutte forventninger og nytt håp


Hva er det rimelig å forvente av Gud? Hvorfor skal jeg bli religiøs og begynne å tro på Gud? Går jeg i pluss eller minus? Mange mennesker har et kunde-leverandør forhold til Gud. Vi har det kanskje alle sammen i større eller mindre grad. Visse forventninger om hva han burde levere. Slik var det i hvert fall den påsken for snart 2000 år siden, da Jesus red inn i Jerusalem. Det skar seg mellom folket og Jesus i løpet av den uka.

Da han kom ridende inn i Jerusalem på palmesøndag var han den store helten. Her var mannen som skulle fri dem fra romersk okkupasjon og gi dem landet tilbake! Riktignok rir han på et esel, tjenestedyret, fredsdyret. Og snakker om at frihet og fred begynner inni oss. Men pytt-pytt, det er detaljer. Dette er vår mann. Hosianna, velsignet være han som kommer i Herrens navn! ropte folkemengden og svingte palmegrenene. Men Jesus leverte ikke som forventet. Romerne fikk være i fred og folket ble skuffet. En leverandør som ikke leverer er ikke mye verd. «Hosianna!» på palmesøndag ble til «Korsfest Ham!» på langfredag. Det tok bare fem dager. Tragedien var at folket hadde et kundeforhold til Jesus.

Vi blir fattige når hvis vi innordner alt og alle i et kunde/leverandørforhold, når alle mine valg og relasjoner dreier seg om hva som er til min fordel. What’s in it for me? er et spørsmål som hører hjemme i butikken, men ingen andre steder. Spørsmålet må ikke få styre våre vennskap, familieliv eller vår gudstro. Da blir det som Ole Paus sa: Vi har alt, men det er også alt vi har. Jeg er i grunnen glad for at en del av mine forventninger gjennom årene ikke ble innfridd. Livet tok andre veier, gjennom opplevelser, møter og erfaringer jeg ikke hadde planlagt og ikke ville vært foruten. Jeg vet ikke alltid mitt eget beste.

Det var bra at forventningene til Jesus ikke ble innfridd den påsken. Da ville han blitt borte i historien som en av mange ledere som kom og gikk. Påsken ville forblitt en høytid i et lite land og kun for ett folk. Jesus gikk veien til korset, med tortur og død og den verst tenkelige ydmykelse. Men så kom påskemorgen og den tomme grav. Jesus var stått opp og alle forventninger ble gjort til skamme. Kjærligheten hadde overvunnet hatet, livet vant over døden. Jesus åpnet døren til forsoning og tilgivelse så vi alle, for alltid, kan bli Guds barn.

For mange er høydepunktet i en gudstjeneste helt til slutt. Da lyses velsignelsen. Den gir oss noe som er viktigere enn alle andre kortvarige forventninger.

Herren velsigne deg og bevare deg
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Til Gud kan jeg ikke komme som kunde, men som barn. Jeg får ikke en vare, men jeg får et hjem.

 

Hilsen Haakon prest

Alpha

Rekk opp hånda! Da jeg jobbet som lærer var det greit med spørsmål. Elevene bare rakk opp hånda hvis det var noe de lurte på i timen. Slik fungerer det i skolen. Når jeg preker i kirka er det annerledes. Ingen rekker opp hånda der. Det er liksom ikke vanlig skikk og bruk. Noen ganger tenker at det hadde vært fint om noen faktisk rakk opp hånda så hadde vi fått en samtale midt inni min enetale. Det hadde sikkert blitt mere spennende!
Fortellingen om Jesus er full av mennesker som stilte spørsmål. De var nysgjerrige. Noen spurte for å sette han på prøve, andre for å få hjelp i en fortvilet situasjon. Mange stilte spørsmål i full offentlighet mens enkelt kunne komme stille om kvelden. Jesus tok spørsmålene alvorlig. Ofte var svarene helt uventet, som om Jesus svarte på noe annet og åpnet opp dørene til et nytt landskap. Spørsmål er viktige. Det er de som får oss videre i livet. De som slutter å spørre har på en måte parkert seg selv.

5. januar begynner vi med Alpha-kurs i kirka. Det er uformelle samlinger som handler om hva den kristne tro er og hvem Jesus er. Symbolet for kurset er et spørsmålstegn. Dette er et sted hvor ingen spørsmål er dumme og hvor vi kan lufte meninger og opplevelser uansett hvilken bakgrunn vi kommer fra. Alpha består av 5 samlinger (på torsdagskvelder) pluss en lørdagsavslutning. Hver samling inneholder undervisning og samtale, gjerne i grupper. Og vi har alltid tid til en kopp kaffe! Det er ingen betaling eller forpliktelser om å fullføre – du kan slutte når som helst om du mener det ikke passer for deg. Sjekk datoene og påmelding her:  http://www.rege.menighet.no/nytt
Hjertelig velkommen!

 30.juni 2016

Sommerlektyre

Hva ville du valgt hvis du skulle få innfridd et hvilket som helst ønske, fritt valg? Det var en gang to konger som fikk den muligheten. I gresk mytologi kan vi lese om kong Midas. Guden Dionysos lot kong Midas ønske seg hva han ville. Da sa han: Jeg vil at alt jeg tar på skal bli til gull! Og slik ble det. Begeistret gikk han rundt og tok på alt mulig, og det ble til gull. Til slutt ble han sulten. Men da han tok i brødet ble det til gull, og det samme skjedde med vannet han skulle drikke. Kong Midas ble lei seg. Så kom datteren inn i rommet og han ga henne en klem. Men da ble hun til en gullstatue. Slik ble ønsket til en ulykke.
      I Bibelen kan vi lese om Salomo som var konge i Israel. I begynnelsen av sin regjeringstid sa Gud til ham at han ville innfri ett ønske. Kongen tenkte seg nøye om før han sa: Gi meg visdom så jeg kan styre dette folket. Og slik ble kong Salomo viden berømt for sin visdom. At Gud også ga ham enorme mengder rikdom fordi han hadde valgt så klokt, hører også med til historien. Men det er kong Salomos visdom som har etterlatt seg spor helt til vår tid.
     To bøker i Bibelen, Salomos ordspråk og Forkynneren bærer hans signatur. Så her kommer sommerens lesetips som gjelder for hele året. Salomos ordspråk har 31 kapitler, like mange som antall dager i en måned. Les det kapittelet som hører til datoen i dag. Det er ganske overkommelig, enten som daglig rutine eller om du bare svinger innom innimellom. Jeg har stor glede av Salomos ordspråk. Her er det mye gjenkjennelig, humor og visdom å ta med seg i livets små og store valg. God sommer!

Hilsen Haakon prest 

5. januar 2016

Ansvar for hverandre


En gang mettet Jesus en sulten forsamling på fem tusen mennesker med fem brød og to fisker. Det var kanskje det mest kjente underet Jesus gjorde. Det er et mirakel som viste at det var noe spesielt med han. Men det var ikke bare han som var helten den dagen. I bakgrunnen stod en helt vanlig gutt. Det var han som hadde med seg matpakken med fem brød og to fisker. Da han fikk høre at det var krise og folk trengte noe å spise, kom han med sin lille lunsj som han ga til Jesus. Da fikk han sitt livs opplevelse, for det han ga ble til mat for fem tusen. Det ville han aldri opplevd om han hadde sagt: Dette er min mat og den skal bare jeg ha, alle får hjelpe seg selv!
Fjoråret var ganske dystert på mange måter. Vi hører om flyktningkrise, terrorkrise, klimakrise. Og så er det krise i økonomien – selv en rik kommune som Sola slipper ikke unna og mange føler at det er tøffere tider. I nyhetsbildet har krisene stått i kø i 2015. Hva betyr egentlig krise? Vi tenker ofte på det som et negativt ord, noe jeg vil unngå. Men på kinesisk og japansk skriver de tegn i stedet for bokstaver. Tegnene har mening, og krise skrives slik:
krise%2c japansk
Der står det to tegn : fare + mulighet. Til sammen blir det krise. Det sier noe om hvordan vi kan tenke når krisen rammer: Fare, javel, men også dører inn til muligheter jeg ikke visste om eller kunne forestille meg. Vi kan lære mye av historien om de fem tusen som ble mette på en matpakke fra et barn. Vi bruker gjerne mye krefter på å sikre vårt eget. Men det var da han slapp taket og delte at de gode opplevelsene kom og problemene ble løst. Det blir helt sikkert utfordringer i året som ligger foran, enten det er i våre private liv eller i samfunnet og i de fellesskap som vi er en del av. Gud har skapt oss til fellesskap, ikke bare til å leve for oss selv. I Bibelen finner vi denne oppfordringen: «Bær hverandres byrder!» I Sola kommune har vi mottoet «Ansvar for hverandre» . Jeg synes de to er ganske like. Jesus ber oss ikke om å gjøre mirakler, men å se hverandre og dele det vi har. Våre liv kan gjøre en forskjell. Selv om vi tror vi har bare bittetlitt å bidra med så kan det får store ringvirkninger. Godt nytt år!

 

25. september 2015

Ikke gi oss ting, gi oss tid!

Europa står overfor en av de mest dramatiske flyktingekriser på lenge. Norge og andre land blir bedt om å bidra utover det vanlige. «Kan dere ta inn flere enn dere hadde tenkt?» Diskusjonene ruller: hvor mange skal vi ta inn, åtte, ti eller femten tusen? Eller skal vi heller hjelpe dem der de er? Eller gjøre begge deler? Hva er best? Det er viktige spørsmål og vi kan alle ha våre meninger. Men uansett vil lokalsamfunnene i Norge komme til å ta imot flere nye landsmenn enn opprinnelig planlagt i de nærmeste månedene. Dette er enkeltindivider som har fått sitt livsgrunnlag ødelagt og som har fått lov til å starte en ny tilværelse i vårt land. Da spiller det ingen rolle hvilke meninger vi har om politikk. De må møtes som medmennesker.

Det står mye om innvandrere (eller innflyttere) i Bibelen. Gud sier til Israelsfolket at de skal behandle innflyttere som deres egne og huske på at de selv en gang var innflyttere. Store deler av den norske befolkningen utvandret til USA. Vi som bor i Norge er her fordi noen i vår slekt på et eller annet punkt i historien var innvandrer. Det er en viktig påminnelse.

Forleden tok jeg en telefon til en av organisasjonene som tar imot flyktninger. Jeg spurte hva som er det største behovet. De svarte: De trenger ikke tingene våre men tida vår.

Det letteste er kanskje å gi ting.Det er vanskeligere å gi av vår dyrebare tid og investere i nye vennskap. Men det kan bety den avgjørende forskjellen for de som leter etter et nytt fotfeste i livet.

Hilsen Haakon prest

 

 

22.april 2015

Konfirmasjon

 
Det er konfirmasjonstid med fest og tradisjon for familie, kirke og bygda.  I løpet av dette året har jeg hatt gleden av å bli kjent med 38 flotte ungdommer.  De har valgt å komme hit til kirka for å bli konfirmert.  Det er vi glade for. Konfirmasjon betyr en bekreftelse på at Gud fortsatt ønsker at de skal tilhøre ham.  Konfirmasjonen bekrefter de at det de fikk i dåpen vil de ha med seg videre i livet. 
 
Mange av konfirmantene sa det var et stort høydepunkt å seile med Skoleskipet M/S Gann i begynnelsen av konfirmasjonsåret.  Da fikk vi to dager i en helt annen verden, sammen med 120 videregående elever.. Her var det ikke presten som var sjefen, men kapteinen.  Alle må følge de regler og rutiner kapteinen bestemmer ellers fungerer ikke livet på en båt.  Kapteinen er sjefen, og han er også ansvarlig for alle om bord.  Men det finnes mange typer kapteiner.
 
Det er over 100 år siden Titanic gikk ned, skipet som ikke kunne synke. Det er en historie om storhet og sårbarhet, ære og vanære. I kolonnen for storhet og ære står skipets kaptein, Edvard John Smith. Han gjorde sikkert sine feilvurderinger han også, som å gi full speed i et område med isfjell. Men alle som har sett filmen, husker kaptein Smith som står på brua helt til havet slår inn vinduene. Skipet gikk ned med sin kaptein.
For tre år siden gikk cruiseskipet Costa Concordia på grunn rett utenfor kysten av Italia. Vi så de dramatiske bildene på TV. Det var store redningsaksjoner og flere omkomne. Men hvor var kapteinen? Jeg er ikke helt sikker på detaljene, men det ble sagt at han kom seg raskt i land og tok taxi til nærmeste hotell.
 
Hvem av disse to ville jeg hatt som kaptein?  Jeg er ikke i tvil.  Det handler om hva som er godt lederskap.  Hva er en god leder? Bibelen er en aktuell lederhåndbok, og da tenker jeg ikke bare på det religiøse markedet. Det holdes også kurs i næringslivet om lederskap med Bibelen som utgangspunkt. Det var noe ved Jesu tanker om å lede som snur opp-ned på vanlige oppfatninger. Her er et par eksempler.
• Den som er størst blant dere skal være de andres tjener.
• De første skal bli de siste.
Det er et slags bakvendtland over disse ordene. Her er ikke noe om å komme seg opp og fram. Det finnes nok av de som er ledere for sin egen skyld, sin egen karriere og synlighet. Jesus har helt andre motiv som leder for våre liv. Han sier:  «Jeg er den gode hyrde som gir mitt liv for sauene.  Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod». Fokuset er på dem han leder, ikke på seg selv.
For konfirmantene har det vært et spesielt år med mye fokus på å ta gode livsvalg.  Men det gjelder for alle, uansett alder. 
 
Flere av dem sa til meg: «kan vi ikke dra på tokt med Gann en gang til!». Det var dessverre ikke mulig, det ble den ene gangen.  Men kanskje noen fikk lyst til å gå der når de skal opp i videregående?  Elevene på skoleskipet blir også russ. En av dem hadde en gang et russekort hvor det sto: «Livets seilas seiles bare èn gang.  Derfor er det viktig hvem du har til rors».

Hilsen Haakon prest

 
 
 
 
12.desember 2014

Som hånd i hanske

Jeg lar meg lett imponere av folk som kan ting jeg selv ikke får til.  Enten det er håndverkere som gjør noe på huset eller en som fikser PC’en min.   Hvis jeg forteller dem at dette må da være veldig vanskelig,  svarer de gjerne: Nei da, det er så lett, så.  Så kan det hende jeg gjør noe jeg kan, for eksempel  sier noen setninger på japansk (siden jeg har bodd der i mange år), og da himler folk med øynene og mener det må da være helt umulig å lære seg.  Neida, det går så greit.
Jeg er glad det er slik.  Gud har skapt oss med forskjellig utrustning og talenter.   Ikke for å konkurrere, men for å utfylle hverandre.  Jeg opplever det til daglig i kirka.  Her har vi mange engasjerte mennesker.  Vi er en liten stab, men har et stort arbeid på grunn av alle frivillige medarbeidere.  Mange er svært flinke på ting jeg ikke kan.  De er ikke med bare for å «hjelpe presten», men fordi det er fint å bidra for sin egen del.  Vi vil gjerne ha med flere på laget, ikke bare for å fylle et aktivitetsbehov, men fordi det er fint å være med i et fellesskap og gjøre meningsfulle oppgaver sammen. 
Da er det viktig at vi får gjøre noe vi kan og trives med, ellers kan det bli et slit og et pliktløp.  Men når oppgaven stemmer med mine evner og det jeg brenner for, kan en tjeneste virkelig berike både meg og de rundt meg.
I januar arrangerer vi kurset «Som hånd i hanske».  Vi ønsker å hjelpe hverandre til å se hvilke muligheter  vi har, og kanskje grave fram noen skjulte talenter.  Kurset vil hjelpe oss til å oppdage og ta i bruk de evner Gud har gitt oss, og finne den oppgaven som passer best.  Sjekk informasjonen her. 

Jeg gleder meg og anbefaler alle å være med.  Det kan bli en spennende reise, og helt ufarlig!

Hilsen Haakon prest

 
 

1. oktober 2014

Løpet er aldri kjørt
Jeg har en bok i hylla som heter Løpet er aldri kjørt.  Den handler om små og store historier som viser at det alltid er mulig med forandring.  Vi har nettopp hatt besøk av Hans Petter Martinsen, best kjent som HP, i Ræge kirke.  I en og en halv time satt vi som spikret og hørte på hans historie om total forandring.  Fra å være nordisk mester i boksing, livsfarlig torpedo og etterhvert stoffmisbruker, til livet ble snudd opp-ned fordi han møtte Jesus.  Der alle andre hadde gitt han opp, inklusive legene, startet et nytt liv da han begynte å lese i bibelen han fikk til konfirmasjonen.
På gudstjenesten på søndag skal vi lese om Lasarus.  Han hadde ligget tre dager i graven da Jesus vakte han opp fra de døde.  Det er vel det mest utrolige av alle undrene som fortelles om Jesus. Kanskje er vi litt småskeptiske nå 2000 år senere og tenker at javel, det er sikkert en historie som har vokst etterhvert, her smører man vel litt ekstra på, akkurat som størrelsen på fisken man nesten fikk,  det var vel ikke sånn det egentlig skjedde, folk står ikke opp fra de døde, på den tiden var det mye overtro osv.
Etter å ha hørt HP sin historie er ikke fortellingen om Lasarus så utrolig lenger.  Forandringen han opplevde var som fra død til levende.  De fleste av oss lever ikke så ekstremt.  Dagene går mer på det jevne.  Men vi kan oppleve små og store kriser i livet selv om de ikke er så synlige. Men løpet er aldri kjørt, vi er alltid sett av Gud  – det var påminnelsen fra HP.  Takk for besøket – velkommen igjen!

Hilsen Haakon prest

 

30.august 2014

Velkommen til høst i Ræge menighet.
Det har vært en rekordfin sommer, særlig for de som valgte å feriere i Norge.  Men  været kan bli helt motsatt neste år, det rår vi ikke over.  Vi er heldige som bor i et land hvor ferie og avkobling er en verdi  både i skole og arbeidsliv. Det fine med en god pause er at vi setter pris på å komme tilbake til hverdagen – borte bra men hjemme best.   Derfor er det først og fremst med stor takknemlighet for kirka og bygda at vi nå går i gang med høstsemesteret i Ræge menighet.  Du som leser dette har allerede oppdaget vår første nyhet, hjemmesiden.   Den er i ny og forbedret utgave, og vi håper du vil ha glede av den og finner den informasjonen du trenger.  Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom det er noe du savner.
Jeg vil gjerne framheve tre spesielle ting denne høsten.
  • For mange 9.klassinger er dette konfirmasjonsåret.  Vi begynner med å dra på tokt med skoleskipet Gann.  Om bord på et skip blir vi godt kjent og får lære nyttige ting om samhold og sjømannsskap.   Det blir en flott start på konfirmanttida.
  • Vi skal ha Bispevisitas i Ræge og Tananger menighet, 21.-26. oktober.  Det er en sjelden og spesiell anledning både for kirka og bygda.  Vi er glade for det gode samarbeidet vi har med kommune, næringsliv, skole og barnehager, og gleder oss til besøk av biskop Erling Pettersen.
  • UngKjerka  åpner dørene på fredagskvelder.  Da er du som er 8.klasse og eldre hjertelig velkommen til aktiviteter og kiosk. Sjekk UngKjerka her.
«Fokus på livet» er mottoet for Ræge kirke.  Mange er med og bidrar til aktivitetene i menigheten.  Både kirka og bygda er kjent for frivillighet og dugnadsinnsats.  Likevel er det viktig for meg å si at vi i livet har forskjellige faser. Vi kan ha perioder hvor  vi er aktive og har masse overskudd, andre ganger har vi sterke begrensninger på tid og krefter.   Kirka er en møteplass mellom Gud og mennesker uansett hvilken livsfase vi er i.   Jesus sa: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.   Det er først og fremst derfor vi kommer til kirka.  Så vær hjertelig velkommen til  gudstjenesten på helt vanlige søndager.  Det er et møtested og hvilested for oss alle, uansett. 

Hilsen Haakon prest

 

 
 
 
 

Sommerlektyre